Å sette spor

Siden den dagen i september jeg ble mor selv, har jeg tenkt en hel del mer på det med å sette spor.
Jeg tenker tilbake til alle mine gode barndomsminner, mamma og pappa, lillesøster og lillebror. Vi har en hel drøss med opplevelser som jeg kan se tilbake på med et bredt smil. Jeg har en fantastisk familie rundt meg, som alltid har vært en god støtte. Da jeg ble gravid var alle glade for det, og vi fikk gaver og hjelp fra alle kanter. Nå er det vår tur. Til å sette spor for vår lille prinsesse. Tanken slår meg hver dag. Jeg ønsker ikke å sitte igjen om 20 år og tenke at jeg ikke har gjort en god nok jobb. Man får bare èn sjanse, og den må vi benytte! Jeg gjør mitt beste på å være god til å skrive i babyboka hennes, ta masse bilder og filme littegrann når sjansen byr seg. Nå som ho enda er så liten vil ikke turer til Kristiansand dyrepark, Danmark eller hva det måtte være, sitte igjen i hennes minne når ho blir eldre. Men for opplevelsen og ikke minst samvittighetens skyld synes jeg det er greit å skape slike minner uansett. Tenk å sitte om fire år med lille prinsessa å se på bilder fra 2011 og den gang vi var på ferie? Jeg vil tro at ho vil ha glede av det uansett om ho ikke kan huske turen. Vi som foreldrene får hvertfall gode minner av det.
Tanken på at det nå er vi som har en jobb med å sette spor, skremmer meg litt. Å se at andre gjør ting på en helt annen måte enn oss, og at forventingene til meg selv er så høye.
Det er vi som bestemmer, det er vårt barn, og det er vårt ansvar. Det lille gullet er millionene våre, som vi må passe godt på. Jeg skal gjøre alt i min makt for at hennes spor blir like positiv som min.

Påskekos

Det har vært en helt fantastisk påske i år! For det første har vi hatt vår første påske i eget hus, med vår egne lille familie på tre. Været vi har hatt kan vi så avgjort ikke klage på, da vi har hatt strålende sol og høy temperatur hver dag. Verandaen har vært flittig i bruk, og humøret på topp. Det er vel ingen som blir deppa av godt vær?
Skjærtorsdagen gikk med til å fikse ferdig i stua vår og kose oss sammen. Langfredag fylte min mormor år, så vi var der en tur sammen med flere fra den siden av familien. Der fikk vi herlig lappskaus og mormors fantastiske kaker. Med tre barn, seks barnebarn, tre oldebarn og syv andre tilstede hadde mormor og morfar mer enn nok å holde på med. Etter selskapet dro vi en tur til Brekkerød, mine foreldres hus og nøt koselig selskap. Tross all den gode maten vi fikk i Enningdalen, lagde vi couscous og kyllingsalat. Helt nydelig!!
Påskeaften var vi hjemme frem til ettermiddagen, da var vi invitert på grillings i lokesvei, hos foreldrene til Stein. En tante og onkel av Stein som bor i Sverige var også der, og det var koselig å se dem igjen. Etter flere timer der, dro vi hjem med en veldig trøtt datter.
Søndag kom og jeg hadde egentlig ikke peiling på at det var søndag, dagene hadde gått helt i kluss. Men vi ringte rundt og fikk med oss mamma og pappa på tur. Vi dro til Sverige, nærmere bestemt Öddö, og tok med oss engangsgrill og pølser. En koselig tur. Etterpå dro vi til Brekkerød igjen, og var der i grunn resten av dagen. Det ble en liten trilletur rundt Brekkerød før vi startet på grillmaten. Et herlig måltid som alltid, når det er mamma som lager maten!
Så var det mandag, den siste dagen i påskeferien og vi hadde ingen planer. Men det ble til at Stein tok seg en sykkeltur og jeg trilla ned til min søster og co. Der var de rastløse og hadde lyst til å finne på noe. Etter en god stund ble det til at de dro for å handle, mens Stein og jeg hadde Amalie hos oss så de kunne få handle i fred. Man kan aldri vite hvor mange mennesker som drar til Sverige mens det er ferie. Det ser bare ut som en stor og travel maurtue. Da de kom tilbake lagde vi taco og koste oss sammen. En nokså rolig avsluttning på påskeferien. Den varte frem til de to søte ble urolige, mest sannsynlig ganske så slitne begge to.

Håper det er fler som har hatt en koselig og travel påske! :)

Litt oppfriskning

Siden vi flyttet i desember, har vi holdt varmen med en parafinovn. Og det fungerte veldig flott, kan ikke klage, da det var en behagelig varme her hele tiden. Men vi er så altfor glad i den koselige vedovnen, så vi skaffet oss det. Nå har vi kastet ut parafinovnen, og gjort noen endringer i det hjørnet hvor parafinovnen stod. For oss var det nemlig ikke nok å bare bytte fra parafinovn til vedovn, vi ville friske opp litt mer i stua. Så vi fant en litt crazy malingsfarge, og noen fliser som står i stil til både ovnen og veggen.


Slik så det ut når vi hadde parafinovnen:

Slik ser det ut etter forandringen:

Nå gleder vi oss til å fyre! :)

Herlige tider..

For et fantastisk vær!
Vi startet dagen med 0 grader og formen min var mindre god.
Med timene steg gradene raskt og i skrivende stund leser jeg 17 grader... i skyggen! og hele 41 grader i solveggen! Oh my gosh! Vi storkoser oss ute i dag! Den gode formen er på vei tilbake. Etter bare 40 minutter med hode ned i boka var jeg blitt solbrent! Så her måtte jeg bare finne frem solkremen. For frøkna sin del er det deilig med en del mindre klær og en stor dose med frisk luft! Det blir ikke mange timene inne i dag, nei!
Håper det er flere som kan nyte det gode været som er!

Chris Medina - What Are Words

Jeg blir så rørt. Jeg kan høre på den hele dagen lang. For en fantastisk tekst og ikke minst mann! Jeg blir ikke lei meg om noen kommer i kirken den 20.august for å synge den! Gjør ingenting..

Anywhere you are, I am near
Anywhere you go, I’ll be there
Anytime you whisper my name, you’ll see
How every single promise I keep
Cuz what kind of guy would I be
If I was to leave when you need me most

What are words
If you really don’t mean them
When you say them
What are words
If they’re only for good times
Then they don’t
When it’s love
Yeah, you say them out loud
Those words, They never go away
They live on, even when we’re gone

And I know an angel was sent just for me
And I know I’m meant to be where I am
And I’m gonna be
Standing right beside her tonight

And I’m gonna be by your side
I would never leave when she needs me most
[Chris Medina - What Are Words Lyrics on http://mrkayrell.blogspot.com]

What are words
If you really don’t mean them
When you say them
What are words
If they’re only for good times
Then they don’t
When it’s love
Yeah, you say them out loud
Those words, They never go away
They live on, even when we’re gone

Anywhere you are, I am near
Anywhere you go, I’ll be there
And I’m gonna be here forever more
Every single promise I keep
Cuz what kind of guy would I be
If I was to leave when you need me most

I’m forever keeping my angel close

Hør og se den her! 

Virkelig?

I dagens nyheter står det blant annet om fengselsbetjenten Alf Håvard, som er ansatt på høyrisikofengselet i Horten. Og jeg må bare spørre, er det virkelig mulig? Det er da man virkelig må tenke seg om, det er ikke så heldig å være "etterpåklok". Jeg synes vel i grunn det sier seg selv at man aldri bør være alene med de insatte. Nå mener ikke jeg at alle insatte er en trussel, men de fleste som sitter inne gjør det av en riktig så god grunn, og det finnes nok ganske mange som vil gjøre hva som helst for å slippe ut igjen. Denne saken beviser det bare! Mannen var altså alene med 16 insatte..... Hva skjedde? Jo, fire av de gikk sammen for å gjøre alt de kunne slik at de kunne ta nøklene hans og rømme. Klarte de det? Selvsagt. Kollegaen  til denne mannen, som fulgte rutinen og satt på vaktrommet har sikkert dårlig samvittighet, men spør du meg så er det den eller de som har bestemt de rutinene som bør ha det. Heldigvis overlede jo denne mannen, men som artikkelen skriver ganske tydelig, så sliter han jo litt med den episoden enda. Og gudskjelov har de endret på rutinene, slik at de alltid skal være to sammen med de insatte. Men det gjelder å være føre-var spør du meg. Man kan jo aldri vite hva folk er villige til å gjøre for å få frihet. En annen sak jeg stusser enda mer over, er hvorfor de ikke hadde noe kamera som dekket dette området? Selv om det er en, to eller tre mann med de insatte så bør det jo være enda en person som holder øye med de på avstand. For min del er det sikkerheten som kommer først. Alltid.
Nå er jeg vel inneforstått med det at alle de insatte har alle ulik bakgrunn og er mennesker som alle andre. Jeg mener bare at man bør ha litt forhåndsregler når erfaringen viser at det er mye vold! Antall innrapporterte voldsepisoder i fengsel har gått opp fra 289 i 2009 til 386 i 2010!
Det synes jeg sier sitt.

Regnet

Jeg er kanskje rarere enn alle andre, men jeg liker regn.
At det lukter friskt, at man kan høre det mot vinduet og bakken når man skal sove. Når man titter ut ser man folk som løper fra bilen og inn i huset, eller fra bilen og inn i butikken. Det er liksom bare det som er helt nødvendig som blir gjort. Ingen som jobber i hagen, ingen som vasker bilen eller går lange turer. Men jeg, jeg liker å gå tur i regnet. Ta på meg regntøy og gummistøvler å gå en tur, bli litt bløt. Jeg synes det kan være koselig, det minner meg nok litt om barndommen. Min søster og jeg likte å leke ute i regnet, og noen ganger tok vi med oss poser til å sitte på, og paraplyer til å dekke oss med. Så satt vi bare der, snakket og så på regnet. Koselig.
Jeg mener ikke at jeg vil det skal regne hele tiden, ærlig talt, det hadde blitt kjedelig. Mye regn er ikke gøy, men en dag innimellom liksom. Da blir det jo ekstra herlig når det gode været melder seg igjen.
Idag skal jeg finne frem regntøyet og trille en tur, i regnet.

Flinka mi!

Når dattra mi på seks måneder bare titter på dama og følger med på det som skjer når ho tar blodprøve, er det virkelig grunn til å bli stolt!!
Pappa var en engel å kjørte oss opp på laboratoriet og ble med inn for å holde Emma mens ho tok blodprøve, for det er nemlig mor altfor stor pingle til å klare. De brukte lang tid på å finne blodåre i armen som de kunne stikke i, fant ingen i den ene armen så da tok de den andre. Etter ett minutt fant de endelig en stikkeklar åre, og jeg kunne jo dødd der jeg stod bak dem. En evighet for en urolig mor. Lille frøken fulgte med på dama som skulle stikke, dama som holdt armen hennes og den hellige nåla. Som om ingenting skjedde.. Ikke et knysst.
Flinke, flinke jenta mi! Takler det bedre enn mor si..

Vårglede

Benytter anledningen til å skryte av at vi sitter her i herlige 16 varme, skydekke på himmelen, men likevel. Vi har vært effektive i hagen idag, fått tatt fire trær/busker. Gjort hagen litt finere til våren kommer for fullt. Det var allerede ganske mange knopper på trærne vi tok, så det var kjekt å få det gjort såpass tidlig. Ser frem til å se at det blir grønnere og grønnere i hagen. Hagemøblene tok vi ut å vasket i går, så de står fint plassert på verandaen. Neste oppdrag blir å vaske vinduer og rydde litt til i hagen før 17.mai brått er her. Jeg elsker denne tiden på året! Gleder meg enormt til å ta i bruk grillen igjen, og til å kunne gå barfot. Å, for noen herlige tanker! :o)

Noen drar nytte av den friske luften med flere timer på ryggen. Fantastisk!

Ser frem til flere slike dager, vi nyter de på best mulig måte! Håper sommerværet dette året blir supert! Evig optimist.

Skal man prøve seg igjen da?

En liten vårrengjøring på bloggen har gjort godt. Jeg leste gjennom ganske mange av de gamle innleggene mine, og det var mye rart der gitt. Det var på tide med en ny start, rett og slett.
Nå har utseende på bloggen fått et litt mer vårpreg, og i disse lyse tider finner jeg litt mer motivasjon.
Det er virkelig herlig å være haldenser nå! De siste dagene har vi hatt både, 10 og 12 varmegrader og det føles helt herlig! Ikke noe snø igjen å se og stor sol på en helt blå himmel. Prinsessa mi storkoser seg også, det er deilig å sitte på verandaen å leke litt i stedet for bare på gulvet inne. Ho kommer seg rundt til akkurat de stedene ho vil nå, så jeg er nødt til å ta ho med meg overalt hvis det tar mer enn ett minutt det jeg skal gjøre. Kjempeherlig! Vi er nok verdens heldigste, som har en snill, utrolig blid og pratsom liten jente. Utfordringene våre er ikke mange, så ho skjemmer oss bort med godheten sin.
Det ble en ganske så rolig start her, men det skal nok komme mer etterhvert. Tankene er så mange, men ikke like enkle å få skrevet.
Nå skal vi kle på oss og sette oss ut i det gode været, før turen går til Brekkerød, til mine foreldre hvor Emma Therese skal tilbringe natten.
God helg til alle dere der ute!