Når dattra mi på seks måneder bare titter på dama og følger med på det som skjer når ho tar blodprøve, er det virkelig grunn til å bli stolt!!
Pappa var en engel å kjørte oss opp på laboratoriet og ble med inn for å holde Emma mens ho tok blodprøve, for det er nemlig mor altfor stor pingle til å klare. De brukte lang tid på å finne blodåre i armen som de kunne stikke i, fant ingen i den ene armen så da tok de den andre. Etter ett minutt fant de endelig en stikkeklar åre, og jeg kunne jo dødd der jeg stod bak dem. En evighet for en urolig mor. Lille frøken fulgte med på dama som skulle stikke, dama som holdt armen hennes og den hellige nåla. Som om ingenting skjedde.. Ikke et knysst.
Flinke, flinke jenta mi! Takler det bedre enn mor si..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar